På tur i ørkenen
Vi dro fra campen klokken 0700 etter å fått vårt race sheet. Første del av dagen var navigering i ørkenen. Vi begynte å kjøre sammen med Team FUG og et par andre touring-biler. Etter noen kilometer måtte vi avvike litt fra touringløypen for å finne et par poster. Konkurranseinstinktet tok overhånd, og snart raste vi avgårde på jakt etter poster. Det var utrolig morsom å kjøre i ørkenen. Litt skummelt også, men etter hver lærte man seg hvor sanden var myk og hvor den var hard.
En ensom stolpe midt i ørkenen
Tilbake på asfalten igjen kjørte vi inn på siste bensinstasjon på lang tid. Der var det selvfølgelig tomt for diesel!! Klokken var ca 1200, og angivelig skulle det komme en tankbil klokken 1400. Vi hadde vært lenge nok i Afrika til å skjønne at det like godt kunne bety at den kom i morgen. NB2, det andre norske laget i race ankom stasjonene mens vi spiste en radmager høne. De skulle inn i nasjonalparken, på vei mot B2Beach, nordfra og trengte diesel. Vi gav bort 20 liter vi hadde på en reservekanne slik at de skulle slippe å ta en lang omvei. Det var mange racebiler som var på desperat jakt etter diesel.
Ørkenlarver
Vi valgte å droppe nordre del av nasjonalparken og ta den lettere ruten inn fra syd, langs stranden. Fra bensinstasjonen var det ca 150 km på asfalt, før vi tok av ved en liten fiskerlandsby. Her fant vi også diesel, som ble solgt fra kanner langs veien. Riktig nok til blodpris, men billigere enn i Norge. Vi kjøpte med oss 40 liter. Etter at vi tok veien og la kursen mot stranden, rundet vi en landsby og tok oss gjennom dyp sand nordover igjen. Vi fant etter hvert en liten ansamling av biler som ventet på lavvann. Opp til B2Beach var det noen mil kjøring på stranden. Et par steder var det ikke mulig å komme forbi ved høyvann, derav ventingen. Etter et bad og en kaffe orket vi ikke vente lenger. Vi kjørte bak Team Froland i sin superspreke Subaru, pimpet med luftfjæring. Land Cruiseren var nok bedre egnet til strandkjøring, og etter litt pesing av Froland på radioen kjørte de litt for fort gjennom et par store dumper. Plutselig hørte vi et høyt smell, heldigvis ikke fra vår bil, men dessverre for Froland fra en Subaru. Det var lett å se at den ene demperen bak var gåen. Subaruen karret seg videre på tross av dette.
Kveldens camp besto igjen av den norske mafiaen. Som ungarerne rottet vi oss sammen. NB2 dukket også opp etter hvert. HP uttrykte skepsis overfor en gjeng engelskmenn som spilte høy musikk like ved siden av oss, og flyttet bilen så langt unna han klarte (hvorfor skulle vise seg å bli en gåte). Alle dro frem det de hadde av godsaker. Det var til og med noen luringer som hadde akevitt (de erfarne gutta i NB2 hadde tydelig vis smuglet før). Team Froland vartet også opp med en 5-liters plastkanne med høykvalitetsvin fra Spania. Smakte som motorolje, men ble bedre hvis man skylte ned med akevitt. Det ble en bra kveld, og natt, med Return på full guffe. Det var på dette stadiet flere spurte seg hva HP hadde vært så bekymret for. Dommerlaget hadde slått leir like ved oss, noe de angret bittert på.
Kjøring i fjæra
Neste morgen var vi oppe grytidlig for å kjøre før tidevannet kom inn igjen. Det var visst noen som uttrykte undring over nordmenns evne til natterangling og morgenfriskhet, da vi kokte frokost klokken 5 dagen etter.
