Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Mekking’

Mange esler i Senegal

Lenge siden siste oppdatering nå, men vi har ikke helt glemt våre trofaste lesere som sikkert er spente på hva som skjer videre.

Ut fra dagens camp gikk race-ruten gjennom sanddynene rundt Lac Rose. Vi droppet denne runden, litt fordi vi ikke ville sette oss fast i sanden, og litt fordi vi ville ha en rolig dag. Vi hadde registrert at vi klatret på resultatlisten, så det var ikke snakk om å droppe alle postene i dag. Jeg tror vi var rundt noenogtyvendeplass. Topp tyve var det nye målet.

Etappen var ikke alt for lang, og vi skulle ende inne i en nasjonalpark, Nikolo Koba. Det var snakk om at det muligens kunne være en anledning til å se ville dyr. Det hadde vi sett lite av til nå, så hvis vi kunne rekke å være der før det ble mørkt så kanskje…

I skyggen av baobaben

Første del av dagens etappe var ganske grei.Asfalt, men med enorme hull. Bilene, og særlig lastebilene, kjørt i sikk sakk mellom alle hullene. På et tidspunkt lå vi bak to biler vi gjerne skulle vært forbi, en lastebil og en stor varebil. I det varbilen la seg ut til venste for å kjøre forbi lastebilen, la lastebilen seg helt ut til høyre for å unngå en serie kratre i veien. Jeg øynet en sjanse og trykket gassen i bunn for å ta begge bilene på en gang. Der lå vi, midt i veien, men en bil på hver side. Cruisern er ikke akkurat rask, så det tok litt tid før motoren var villig til å øke farte nevneverdig. Bilen dundret ned i alle hullene, men vi klarte å karre oss forbi, og bilen overlevde. Forøvrig ble vår tiltro til Michelin-dekkene styrket gang på gang. Et par ganger smalt vi ned i hull som helt sikker ville smadret de fleste andre dekk. Så hvis noen satser på å kjøre gjennom Afrika: Michelin O/R 4X4!!

Slalomkjøring

Selv om vi droppet første del av dagens poster, fant vi alle de andre og vi rakk frem til inngangen til nasjonalparken før det ble mørkt, så vidt. Det vi imidertid ikke hadde regnet med var at vi måtte kjøre i kolonne inn – 30 km!! I tillegg sto arrangørenes bobil foran oss i køen. Egentlig var vi første bil i neste kolonne, men vi klarte å komm oss med i bobilkolonnen. Veien inn var på ingen måte hva vi ville ha kalt en vei i Norge, og det gikk SAKTE. Vi moret oss med å lyse inn i jungelen med en 100 W håndlampe mens vi snirklet oss frem. For å gjøre en lang historie kort så tok det over en time å tilbakelegge de få kilometrene inn.

Vel fremme ble vi etter litt dealing fra Johannes side innlosjert i en bungalow (vi hadde ikke lært etter gårsdagens fiasko). Der var det både firfirsler, enorme edderkopper, frosker og annet kryp. Det endre med at Markus lå inne, mens Johanne og jeg campet i telt utenfor. Før vi gikk til sengs spiste vi det raskeste treretters måltidet jeg noen sinne har spist. 10 minutter!

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Reklamer

Read Full Post »

På tur i ørkenen

Vi dro fra campen klokken 0700 etter å fått vårt race sheet. Første del av dagen var navigering i ørkenen. Vi begynte å kjøre sammen med Team FUG og et par andre touring-biler. Etter noen kilometer måtte vi avvike litt fra touringløypen for å finne et par poster. Konkurranseinstinktet tok overhånd, og snart raste vi avgårde på jakt etter poster. Det var utrolig morsom å kjøre i ørkenen. Litt skummelt også, men etter hver lærte man seg hvor sanden var myk og hvor den var hard.

En ensom stolpe midt i ørkenen

Tilbake på asfalten igjen kjørte vi inn på siste bensinstasjon på lang tid. Der var det selvfølgelig tomt for diesel!! Klokken var ca 1200, og angivelig skulle det komme en tankbil klokken 1400. Vi hadde vært lenge nok i Afrika til å skjønne at det like godt kunne bety at den kom i morgen. NB2, det andre norske laget i race ankom stasjonene mens vi spiste en radmager høne. De skulle inn i nasjonalparken, på vei mot B2Beach, nordfra og trengte diesel. Vi gav bort 20 liter vi hadde på en reservekanne slik at de skulle slippe å ta en lang omvei. Det var mange racebiler som var på desperat jakt etter diesel.

Ørkenlarver

Vi valgte å droppe nordre del av nasjonalparken og ta den lettere ruten inn fra syd, langs stranden. Fra bensinstasjonen var det ca 150 km på asfalt, før vi tok av ved en liten fiskerlandsby. Her fant vi også diesel, som ble solgt fra kanner langs veien. Riktig nok til blodpris, men billigere enn i Norge. Vi kjøpte med oss 40 liter. Etter at vi tok veien og la kursen mot stranden, rundet vi en landsby og tok oss gjennom dyp sand nordover igjen. Vi fant etter hvert en liten ansamling av biler som ventet på lavvann. Opp til B2Beach var det noen mil kjøring på stranden. Et par steder var det ikke mulig å komme forbi ved høyvann, derav ventingen. Etter et bad og en kaffe orket vi ikke vente lenger. Vi kjørte bak Team Froland i sin superspreke Subaru, pimpet med luftfjæring. Land Cruiseren var nok bedre egnet til strandkjøring, og etter litt pesing av Froland på radioen kjørte de litt for fort gjennom et par store dumper. Plutselig hørte vi et høyt smell, heldigvis ikke fra vår bil, men dessverre for Froland fra en Subaru. Det var lett å se at den ene demperen bak var gåen. Subaruen karret seg videre på tross av dette.

Kveldens camp besto igjen av den norske mafiaen. Som ungarerne rottet vi oss sammen. NB2 dukket også opp etter hvert. HP uttrykte skepsis overfor en gjeng engelskmenn som spilte høy musikk like ved siden av oss, og flyttet bilen så langt unna han klarte (hvorfor skulle vise seg å bli en gåte). Alle dro frem det de hadde av godsaker. Det var til og med noen luringer som hadde akevitt (de erfarne gutta i NB2 hadde tydelig vis smuglet før). Team Froland vartet også opp med en 5-liters plastkanne med høykvalitetsvin fra Spania. Smakte som motorolje, men ble bedre hvis man skylte ned med akevitt. Det ble en bra kveld, og natt, med Return på full guffe. Det var på dette stadiet flere spurte seg hva HP hadde vært så bekymret for. Dommerlaget hadde slått leir like ved oss, noe de angret bittert på.

Kjøring i fjæra

Neste morgen var vi oppe grytidlig for å kjøre før tidevannet kom inn igjen. Det var visst noen som uttrykte undring over nordmenns evne til natterangling og morgenfriskhet, da vi kokte frokost klokken 5 dagen etter.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Read Full Post »

Videre over atlasfjellene.

Dagens briefing og utdeling av race sheet fant sted klokken 7. Vi plottet inn alle koordinatene på PCen og planla dagens rute. Ut i fra campen var vi en av de første på dagens første punkt. Punktet lå opp i en fjellsiden, og det var ikke mulig å komme frem med bilen. Marcus tok med seg GPS og kamera og løp opp fjellsiden. Det virret et par ungarere og polakker frem og tilbake rundt punktet, som skulle være en malt bokstav. Marcus fant det først, tok bilde og løp tilbake til bilen. Vi har definitivt ikke den raskeste bilen, men løper nok fra samtlige av motstanderne.

Det ble en elvekryssing i dag også, men ikke like spektakulær som gårsdagens. Vi brukte mye tid på å finne punkter, og kom sent opp i det som var igjen av Atlasfjellene. På veien ble vi i en av de sedvanlige politikontrollene bedt om å gi “gaver”. Vi kom unna med en pakke sigaretter, selv det vakte misnøye at de var kjøpt i Marokko.

Vi klarte også å finne en Toyotaforhandler i Fez, med hjelpsomme medarbeidere (i motsetning til i Alicante). Sjefen ble med ut for å se på servoen, men konstaterte at de ikke hadde pumpe på lager. Vi kuttet reima for å spare pumpen, men det førte til at vi mistet absolutt alt av servokraft. Ny reim ble satt på og det viste seg at lekkasjen var kontrollerbar. Vi fyller olje hver dag, men har i hvert fall servo.

Den siste biten inn til dagens camp, Fort Bou Jerif var av det tekniske slaget. 10 km med heftig off road i mørket.

Da vi fikk satt opp teltet og benket oss i campingens restaurant, ble vi til vår store skuffelse fortalt at de hadde stengt kjøkkenet. Johannes overtalelsesevner ble utnyttet og vi fikk til slutt en omelett, da det eneste de hadde var egg. Noe rart var det derfor at de sultne sjelene som kom etter oss ble fortalt at de kun hadde kylling!!

Read Full Post »

I dag har vi kjørt fra Alicante til Almeria og derfra tatt en ferge over til Melilla som er en spansk enklave i Marokko.

Vi hadde bestilt hotell i Alicante gjennom generalkonsulatet og fått en bra pris, men frokost var ikke inkludert og kostet € 13 pp. Vi droppet derfor frokost på hotellet og handlet med oss det vi trengte fra en butikk like ved.

På vei ut til motorveien kjørt vi innom et Toyota-verksted for å forsøke å få reparert servopumpen. Ingen hos Toyota snakket noe annet enn spansk, og ville ikke en gang bli med ut for å se på bilen. Dette hadde ikke skjedd hos Citroën 🙂

Det var tett tåke, men det lettet litt da vi klatret oppover i fjellene. Frokosten ble inntatt på en rasteplass i solen. Fyrte opp en kanne med espresso fra Tim Wendelboe og baguette med Nutella. Kaffen fra Tim slår alt vi har fått av kaffe i Italia, Frankrike og Spania.

Vi hadde ingen aning om fergetider fra Almeria, eller Malaga for den saks skyld, så vi tok sjansen på at det gikk ferge en eller annen gang. Vi hadde superflaks. På kaien sto allerede flere polske B2B-biler. De hadde reservert ferge for lenge siden, og det viste seg at første avgang var allerede om to timer.

På båten var også to engelsk/spanske lag. Vi fikk tips om å overnatte i Melilla og håndtere grensekryssingen dagen etter, i dagslys.

Vi traff også en nordmann på båten; en pensjonert lærer fra Horten, som var på tur med sekk og gitar. Etter en lang samtale (les monolog) om Stillehavsøyer, karneval i Brasil og strevsomme aktiviteter i 4000 meters høyde holdt han konsert på båten.

Første natt i Afrika tilbringes på det fancy hotellet Tryp Melilla Puerto, slik at vi er klare for å tilbringe resten av turen i telt.

Read Full Post »

Noen startproblemer …

Gutta er på vei gjennom Tyskland og har noen små problemer. Omformeren som vi har i bilen som skal gjøre om 24 volt til 12 volt har sluttet å virke. Det er jo litt dumt for da får vi jo ikke ladet noe som helst. Jeg har nå funnet ut at Clas Ohlson selger omformere, så da blir det nok litt shopping i kveld. De har også klart å ødelegge laderen til den bærbare pcen i denne prosessen, så jeg håper at Clas Ohlson har noe som funker til den også …

Utsikt fra bilen på vei mot Bad Segerberg

Read Full Post »

I dag blir det bare en liten billedserie.

Vi har: lagt på asfaltmatter på hjulbuer og i bagasjerom; prøvd å få LCen til å ligne en Morgan, med planker på taket; installert brannslukkingsapparat lett tilgjengelig; flere klistremerker er satt på bilen; og, oppbevaringsposer er hengt opp i bagasjen (glemte visst å ta bilde av dette).

Read Full Post »

En liten oppdatering mellom forberedelsene til avreise. Ingen bilder, men kanskje i morgen?

Denne uken var preget av både gode og dårligere nyheter. Bilen har vært hos Bremseservice, som har reparert bakbremsene og håndbrekket, og hos Bilens eksosanlegg, som har lappet litt på en del fester som hadde røket. Alt vel, men så…førersetet røk rett av i ryggen. Katastrofe?

Vi tok en tur til Kollevold hvor racingsete ble handlet inn, sammen med kjørehjelmer og hansker (stæsjhorer, vi?). Det er kanskje bedre med trepunktsbelte, likevel.

Team Oljeskifexpressen er nå registrert i Frivillighetsregisteret og vi har fått et generøst bidrag til det humanitære prosjektet vårt fra SISU Produkter AS på Kløfta. Tusen takk.

Lørdag var det handletur til Biltema. Asfaltplater til lyddemping av hjulbuer og bagasjerom, oppbevaringslommer og lastegitter sto på handlelisten. Markus er nede for telling med sykdom, men er forhåpentlig klar til innsats på bilen i morgen.

Read Full Post »

Older Posts »