Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar, 2011

Nok en dag på veien

I dag kjørte vi inn i Vest-Sahara, et område som er okkupert av Marokko. Stemningen i dette området kan være spent, og det er enda hyppigere politikontroller langs veiene.

Vi startet dagen med å plukke en del poeng langs racingruten. Etter hvert fikk vi nok og ville komme oss til campen så fort som mulig. Litt plotting i MapSource resulterte i en rute som så grei ut. Det viste seg senere at GPS-kartene vi hadde fått av arrangørene var dårlige.

Marcus i ødemarka

Noen mil inn på en vei som skulle ta oss til målet sluttet veien brått midt i en landsby. Det gikk en liten jordvei videre, men vi var lite lystne på over 10 mil på den veien. Vi snudde og satte kursen for hovedveien mot Smara. Etter 200 km kom vi til Smara, og tydeligvis var vi eneste bil fra rallyet som hadde forvillet oss ned hit. Politikontrollen inn i byen tok en evighet, med en masse spørsmål og nasjonalitet, yrke, hvor mange biler det var med i rallyet, etc. Vi fikk til slutt kjøre videre, jeg tror alle spørsmålene nok bare va nysgjerrighet. Vi ga bort orange elger fra IKEA på en del kontroller i dag. Disse vakte mye begeistring. Vi måtte forklare at elgen var Norges kamel.

Se opp for kameler

Da vi endelig kom frem til Boujdour var det på tide å spise. Siden vi hadde hørt at kamelburger var greia prøvde vi å bestille det. Det hadde de dessverre ikke, men kamelkjøtt hadde de da. Dette fikk vi servert i småbiter sammen med pommes frites som knapt nok var stekt. Kjøttet var greit det, men ufattelig seigt. Smakte omtrent som oksekjøtt.

Markus fant en post nede i en skummel kjeller

Kveldens camp var så som så, med tvilsomme sanitærforhold, men i alle fall en slags dusj. Vi var alle mest interessert i en dusj og litt søvn.

Nok et bilde fra en post ...

Reklamer

Read Full Post »

Videre over atlasfjellene.

Dagens briefing og utdeling av race sheet fant sted klokken 7. Vi plottet inn alle koordinatene på PCen og planla dagens rute. Ut i fra campen var vi en av de første på dagens første punkt. Punktet lå opp i en fjellsiden, og det var ikke mulig å komme frem med bilen. Marcus tok med seg GPS og kamera og løp opp fjellsiden. Det virret et par ungarere og polakker frem og tilbake rundt punktet, som skulle være en malt bokstav. Marcus fant det først, tok bilde og løp tilbake til bilen. Vi har definitivt ikke den raskeste bilen, men løper nok fra samtlige av motstanderne.

Det ble en elvekryssing i dag også, men ikke like spektakulær som gårsdagens. Vi brukte mye tid på å finne punkter, og kom sent opp i det som var igjen av Atlasfjellene. På veien ble vi i en av de sedvanlige politikontrollene bedt om å gi “gaver”. Vi kom unna med en pakke sigaretter, selv det vakte misnøye at de var kjøpt i Marokko.

Vi klarte også å finne en Toyotaforhandler i Fez, med hjelpsomme medarbeidere (i motsetning til i Alicante). Sjefen ble med ut for å se på servoen, men konstaterte at de ikke hadde pumpe på lager. Vi kuttet reima for å spare pumpen, men det førte til at vi mistet absolutt alt av servokraft. Ny reim ble satt på og det viste seg at lekkasjen var kontrollerbar. Vi fyller olje hver dag, men har i hvert fall servo.

Den siste biten inn til dagens camp, Fort Bou Jerif var av det tekniske slaget. 10 km med heftig off road i mørket.

Da vi fikk satt opp teltet og benket oss i campingens restaurant, ble vi til vår store skuffelse fortalt at de hadde stengt kjøkkenet. Johannes overtalelsesevner ble utnyttet og vi fikk til slutt en omelett, da det eneste de hadde var egg. Noe rart var det derfor at de sultne sjelene som kom etter oss ble fortalt at de kun hadde kylling!!

Read Full Post »

I dag har ruten gått over deler av Atlasfjellene. Vi begynte dagen med å ta noen av konkurransepunktene og fulgte en annen rute resten dagen. Det skulle vise seg å føre til en lang dag i fjellene.

Første del av dagen, men poengjakt ledet oss over små fjellveier hvor det knapt hadde vært noe kjøretøy før. Plutselig sto vi på toppen av en bratt skrent, men en stor elv mellom oss og andre siden. Heldigvis var det neon biler som hadde krysset før oss. Vi plukket opp en av de andre deltagerene som gjerne ville sitte på taket og filme mens vi krysset elven. Markus klemte gassen i bånn og fikk oss over elven i god behold. Vi ble igjen på andre siden en stund for å filme litt. Det var litt av et syn å se bilene fosse over.

Siste halvdel tenkte vi at vi skulle kjøre litt rolig touring slik at vi kom tidligere frem. Det ble med tanken. Vi hadde tenkt å se på en foss inne i fjellene på vei sørover. Fossen var fin den, men veien videre over fjellet var ikke så fin. Det hadde tydelig vis vært en kraftig regnvær som hadde tatt med seg store deler av veien, så vi kjørt over 200 km i en veiarbeidssone. Det ble etter hvert mørkt, og godt var det. Med flere hundre meters fall ved siden av oss, og uten noen form for rekkverk bar det opp og ned, opp og ned gjennom Atlasfjellene. Vi lå en lang stund på ca 2000 meters høyde før vi kom til campen på ca 1400 meter. Vi brukte vel omtrent seks timer på 200 km.

Kveldens camp var på filmsettet til Wes Cravens film “The Hills have eyes” fra 1977. Et skikkelig skummelt sted. Vi var ikke fremme før ellevetiden, og rakk ikke stort mer enn å spise og sette opp teltet før vi la oss. Det var en ganske surrealistisk opplevelse å telte midt ute i en stenørken ved siden av et gammelt filmsett.

Read Full Post »

Etter en god natt på hotellet våknet vi litt sent, spiste frokost og satte av gårde mot grensen til Marokko. Melilla er et ganske fint sted, men jo nærmere vi kom grensen, jo mere søppel fløt det i gatene og husene var generelt forfalne. Litt optimistisk hadde vi regnet med å komme raskt over grensen, men det viste seg at det var flere enn oss som skulle over. I køen ble vi flere ganger tilbudt “hjelp” til å ordne grenseformalitetene. Vi valgte å klare oss selv, men etter en stund i kø og like før vi var på vei over grensen ble vi vinket til side av en kar i uniform. Det sto to andre B2B-biler der og ventet. De hadde stått der i en halv time og ventet på å få de riktige pairene.

Hver og en av oss måtte fylle ut personalia på en liten lapp, ta med passet frem til en bod med en politimann og få stempel i passet. Eter at dette var ordnet var det bilens tur. Litt om og men for å finne riktig bod for å hente importpapirer, men generelt vennlige grensevakter. Markus tok med vognkort og fikk stempel på importdokumentet med en gang. Så var vi i Marokko.

Marokko har så langt vært ganske trist. Det er helt tydelig at det er mye fattigdom her, men det ser ut til å bli bedre jo lenger sør vi kommer. Dagens mål var en camping mellom Azrou og Ifrane. På vei dit kjørte vi gjennom en by som slett ikke så fattig ut. Det så mer ut som om den hørte hjemme i alpene eller noe sånt. Store hus og gater. Vi tror kongen har et sted der, så det kan jo være forklaringen på hvorfor alt var så rent og pent. Det var ganske sent når vi kjørte forbi og vi så ikke et eneste menneske. Det var igrunn litt skummelt …

Det er politikontroller i utkanten av alle byene. Vi har blitt stoppet et par ganger, men alt de spør om er om alt er bra og hvor vi kommer fra og hvor vi skal.

På campingen hadde de fått beskjed om at det skulle komme 250 biler. De hadde laget masse mat til oss og det var jo hyggelig for de av oss som dukket opp, men de kommer nok til å spise rester i et par dager 🙂

Setter inn noen bilder. Flere kommer senere, men internettet er litt ustabilt i Vest-Sahara 😉

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Read Full Post »

I dag har vi kjørt fra Alicante til Almeria og derfra tatt en ferge over til Melilla som er en spansk enklave i Marokko.

Vi hadde bestilt hotell i Alicante gjennom generalkonsulatet og fått en bra pris, men frokost var ikke inkludert og kostet € 13 pp. Vi droppet derfor frokost på hotellet og handlet med oss det vi trengte fra en butikk like ved.

På vei ut til motorveien kjørt vi innom et Toyota-verksted for å forsøke å få reparert servopumpen. Ingen hos Toyota snakket noe annet enn spansk, og ville ikke en gang bli med ut for å se på bilen. Dette hadde ikke skjedd hos Citroën 🙂

Det var tett tåke, men det lettet litt da vi klatret oppover i fjellene. Frokosten ble inntatt på en rasteplass i solen. Fyrte opp en kanne med espresso fra Tim Wendelboe og baguette med Nutella. Kaffen fra Tim slår alt vi har fått av kaffe i Italia, Frankrike og Spania.

Vi hadde ingen aning om fergetider fra Almeria, eller Malaga for den saks skyld, så vi tok sjansen på at det gikk ferge en eller annen gang. Vi hadde superflaks. På kaien sto allerede flere polske B2B-biler. De hadde reservert ferge for lenge siden, og det viste seg at første avgang var allerede om to timer.

På båten var også to engelsk/spanske lag. Vi fikk tips om å overnatte i Melilla og håndtere grensekryssingen dagen etter, i dagslys.

Vi traff også en nordmann på båten; en pensjonert lærer fra Horten, som var på tur med sekk og gitar. Etter en lang samtale (les monolog) om Stillehavsøyer, karneval i Brasil og strevsomme aktiviteter i 4000 meters høyde holdt han konsert på båten.

Første natt i Afrika tilbringes på det fancy hotellet Tryp Melilla Puerto, slik at vi er klare for å tilbringe resten av turen i telt.

Read Full Post »

Stage 2

I dag har det ikke skjedd stort. Vi har kjørt fra Lorgues i Frankrike til Alicante i Spania. Vi dro cirka 9.30 og var fremme 22.30. 13 timer i bil i dag med kun tre stopp. Dagens høydepunkt var da gps’en lurte oss inn i Valencia. Der har de store rundkjøringer med trafikklys. En spennende rundtur 😉

Vi har funnet ut hvorfor sikringen i dashbordet ryker hele tiden. Det er en kortslutning i bakdøren. (Greit å finne ut dette etter å ha byttet sikring minst 15 ganger)

Så mye mer er det ikke å si om dagens etappe. Dagen avsluttes med klesvask i badekaret på Hotel Abba og leting etter mat.

Fint bygg i Valencia

Read Full Post »

Full krise fem minutter før start, da gps’en ikke virket. Det kom ikke opp noe kart og vi var usikre på om vi i det hele tatt skulle komme oss ut av Budapest. Like før vi skulle kjøre opp på startrampen løste det seg heldigvis og vi kom oss ut av Budapest. Vi fikk utdelt dagens race sheet av miss Hungary 2005 😀 Etterhvert, da jeg (Johanne) fikk lært meg å lage ruter for gps’en så gikk det jo riktig så bra. Vi tok det ganske med ro, for vi har tross alt ingen ambisjoner om å vinne. I tillegg går det ikke særlig fort i oppoverbakkene. Marc/kus skyldte på meg, for bilen hadde gått bedre på vei ned. Ca 10 mil utenfor Budapest stoppet vi for å hjelpe «The Hungarian Flying Cirkus». De trengte tauing til nærmeste bensinstasjon. Det var heldigvis bare et par hundre meter. Far og sønn (tror det var far og sønn) var et festlig par. Faren var en breial dverg (helt sant, han kunne nesten gå under bilen vår) og sønnen en stille, tynn og forsiktig fyr. Vi fylte diesel og fant den egentlige årsaken til at det hadde gått så sakte: brekket hadde hengt seg fast igjen!! En omgang med hammer fikset det og vi kjørte videre, fornøyd med dagens gode gjerning. Vi bestemte oss så for å prøve å finne noen av disse gps-punktene som sto på dagens race sheet. Man får et poeng for hvert spørsmål man svarer riktig på. Pluss at man også faktisk må innom disse stedene. Vi fant punkt 1 og oppdaget at vi utrolig nok var før noen av de «fancy» og «nye» bilene. Det ga oss blod på tann og vi freste avgårde for å finne de neste punktene. Det gikk ganske bra helt til vi kom til punkt 5. Der sto slovensk politi og ville ha penger fordi det var en skogsbilvei som det ikke var lov til å kjøre på … Det sto to polske biler der da vi kom, og politiet hadde allerede gått fra €2000 til €500. Da vi og en bil til kom ga de seg og alle fikk lov til å snu og dra videre.
Da vi kom til punkt 7 fant vi ikke selve punktet, men vi fant derimot ut at all servooljen rant ut av pumpa 😦 Det kan man jo kalle nedtur … Solen som hadde skint hele dagen var blitt borte og det hadde lagt seg en tåke som var så tykk at man kun så noen meter fremover. Konkurranselysten forsvant like brått som den kom og vi bestemte oss for å droppe resten av punktene på dagens etappe. Vi klarer oss fint uten servo en stund, men bør helt klart ha det nedover i Afrika. Vi er nå på vei til Genova, men regner med å kjøre helt til Lorgues i natt. Der kan vi overnatte i svigermors hus. Det er gratis og kanskje det er noen av naboene som kan hjelpe oss å finne ny servopumpe i morgen.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Read Full Post »

Older Posts »